Sviket
Det var en mild og klar høstdag i slutten av August. Sunneva hadde akkurat begynt igjen på skolen,i år var det ikke noe tull, nemlig TIENDEKLASSE! (o00o) Lærerene maste ved hver eneste annledning om hvor ekstremt viktig foukus, disiplin og konsentrasjon var nå frem mot eskamen, men Sunneva og de andre elevene i klasse 10A bare ristet på hodet, for de visste at de ikke trengte å følge med. Hvorfor? På grunn av Sunnevas beste venn: google.com
(om å gjøre å ha de sykeste posene under øynene! HAH! jeg vandt)
Den dagen var det ekstra tungt å gå hjem fra skolen, selv om sekken var lett var bakkene tunge som stein. Bakke etter bakke, pause etter pause klarte Sunneva og hennes gode venn Katinka å nå frem til målet. De skilte lag som så mange ganger før, men på det tidspunketet visste ikke Katinka at Sunneva aldri kom til å bli den samme igjen...
Hun lå henslengt i sengen med en fot dinglende utenfor, mens den andre gikk frem og tilbake i takt med musikken som fylte rommet. Facebook og lekser stod på programmet; oppgave etter oppgave ble bladd opp i boken, eller lettere sagt og gjort: www.google.com'et! Den lette og ganske gøye RLE leksen var over, og Naturfag sto for tur. Etter å ha skumlest litt, ellers kjent som facebook chattet litt, bladde hun opp på side 22 for å gjøre den sjebensvange oppgave 2:
På internett ligger det lister over antall kromosoner i forskjellige organismer. Tips: det kan lønne seg å søke på engelsk (numbers of chromosomes), a) Har noen organismer samme antall kromosomer som mennesket?
"Yes, endelig kan jeg bruke google lovelig" mumlet Sunneva høyt til segselv og trykket inn de velkente ordene " W-W-WdottG-O-O-G-L-EdottC-O-M. Hun skrev inn oppgaven og trykke search.
Øynene begynte av å gå lei av å lese, det stod jo ingenting? Hvor står det om noen har samme antall? Hun lette gjennom wikipedia listen,men fant ingen med 46 kromosomer! Hæ? men? Hæ? Sunneva tenkte seg nøye om, var det en måte hun ikke hadde søkt på nå? Neppe! Hun prøvde desperat å søke nok en gang, men nei. Ingenting kom. Hjeret dunket fortere og fortere, men ikke på det vanlige stedet, nei, denne gangen i halsen. Panikken spredde seg og hun brølte av full hals: "PPPPPPAAAAPPPPPPAAAAAA!!!!!"
(om å gjøre å ha de sykeste posene under øynene! HAH! jeg vandt)
